Se på Beep! Beep er en liten, rund robot. Han er blå som himmelen og rød som et lite eple. Han har tre ben som sier 'vroom-vroom' når han triller bortover veien. Og ser du det store øyet hans? Det lyser gult og varmt, akkurat som en liten sol. Beep er nysgjerrig i dag. Vet du hvorfor? Det har regnet! Men nå er regnet ferdig, og bakken er full av sølepytter. Blanke, fine sølepytter som glitrer i lyset.
Der borte er barna! De har på seg gule støvler og grønne støvler. De hopper. Sjplisj! Sjplasj! 'Kom og lek, Beep!' roper barna. 'Bli med på hoppekonkurranse!' Beep ruller frem til kanten av en vannpytt. Han stopper. Han ser ned i det våte vannet. Kan roboter hoppe? Beep har jo ingen støvler. Han har bare de små maskinføttene sine. Han prøver å rulle rundt, men barna ler og vinker. 'Prøv, Beep! Det er gøy!'
Beep gjør seg klar. Han lader opp de små motorene sine. Brrrr! sier det inni magen hans. Så prøver han et lite hopp. Men — oi! — han lander midt i kanten. 'Plurr-glub!' sa det. Vannet sprutet litt på den blanke lakken hans. Beep piper lavt. Skal han tørre en gang til? Barna begynner å klappe. De lager en sang: 'Hoppe, hoppe, Beep er her, bestevenn i alt slags vær!'
Nå prøver han igjen! Ser du de små bena hans? De trekker seg sammen — og så... svisj! Beep flyr gjennom lufta over den største sølepytten. Han lander på den andre siden med et lykkelig: 'Klikk-klikk!' Og så et hopp til: 'Klikk-klikk!' For hvert hopp Beep tar, sier det 'klikk-klikk' fra de smarte bena hans. Det høres ut som om roboter ler med metallstemmen sin! Sjplisj, sier barna. Klikk-klikk, sier Beep.
Nå er alle en del av det samme laget. De hopper over den lille pytte, og den store pytten, og den kjempegamle pytten ved porten. Se så flink Beep er! Han bruker motorene sine til å sprette som en liten ball. Han er raskest, han er sterkest, og han er den gladeste roboten i hele verden. Beep oppdager at det gjør ingenting at han høres annerledes ut enn støvlene til barna. Hans 'klikk-klikk' er hans egen spesielle sang.
Solen titter frem bak en sky og kiler Beep på den røde magen. Han er litt våt, litt sølete, men veldig, veldig glad. Barna gir Beep en god klem, og Beep blinker med det gule øyet sitt. Alle er slitne i bena etter all sporten og leken. Det er godt å være venner, ikke sant? Og slik gikk det til at Beep lærte seg verdens beste lek. Klikk-klikk, og ferdig for i dag!