Oto satt på en myk putesky og så på fuglene som seilte over ham. Han ønsket så inderlig at han kunne fly sammen med dem. Den lille elefanten sukket et tungt sukk. Luna, den hvite uglen med de runde brillene, hørte ham. Hun rettet på stjernehue sitt. "Jeg skal hjelpe deg å røre ved himmelen," lovet hun.
Luna tok frem den magiske tryllestaven sin. Hun nynnet en sang mens stjernestøv drysset over sykkelen til Oto. Plutselig vokste det ut store, glitrende vinger på den! Det var en flyvende sykkel for to, med en kurv til kosedyrtrollet. Oto klatret opp på setet. Hjertet hans banket fort av spenning. Hvor skal de fly nå?
Oto tråkket på pedalene, og sykkelen løftet seg fra det grønne gresset. Først vinglet de litt over blomstene, men Luna sa at han måtte finne takten. "Opp, opp, og av sted vi drar!" ropte de sammen. Snart svevde de høyt oppe. Bakken ble mindre og mindre, og den kjølige vinden kiltet dem i ansiktet. Det føltes magisk.
Plutselig kom et kraftig vindkast. Sykkelen tippet mot et stort eiketre! Oto ble redd og holdt kosedyrtrollet sitt ekstra hardt. "Sving til venstre, Oto!" sa Luna rolig. Han gjorde som hun sa, og sykkelen gled mykt gjennom de grønne grenene. "Opp, opp, og av sted vi drar!" sang de da de kom ut på den andre siden.
Høyt der oppe så de solen gå ned bak fjellene. Oto innså at han endelig fløy, akkurat som fuglene han hadde beundret. Luna smilte bredt bak brillene sine. Sammen tok de en langsom og elegant loop i luften. De feiret at de hadde klart det. Alt var så stille og vakkert der oppe blant de gylne skyene.
Da stjernene begynte å tindre, landet den bevingede sykkelen mykt på gresset. Oto ga Luna en stor klem for at hun gjorde drømmen hans sann. Den lille elefanten i den stripete pysjamasen var nå veldig trøtt. Han la seg til rette med kosedyret sitt og lukket øynene. Han drømte lykkelig om å fly under den gule månen.