Mimi og Echo ligger på det myke gresset. De ser opp på den store, blå himmelen. Mimi koser seg i det lyseblå teppet sitt. Echo lytter til den stille vinden med hodetelefonene sine. Se! Echo peker på en hvit sky.
Vinden sier svosj! Den dytter den runde skyen bortover himmelen. Mimi og Echo ser at skyen strekker seg ut. Nå ser den ut som en stor, myk sau. Bæ, sier skyen! Skyen svever videre og treffer en annen sky.
Echo ler når vinden sier svosj! igjen. Nå blir sauen til en dinosaur med lang hals. Mimi holder teppet sitt tett og fniser. Se på den lange halsen! En liten fugl flyr forbi, og vinden gir skyen et forsiktig dytt.
Skyen forandrer seg enda en gang. Vinden sier svosj! og lager en stor, myk iskrem. Mmm! Mimi og Echo later som de tar en liten bit. Smatt, smatt. Solen begynner å gå ned, og himmelen blir rolig og oransje.
Nå sier vinden svosj! veldig stilt. Den gjør iskremen om til en lang, flat pute. Mimi gjesper høyt. Æ-hå! Echo hviler hodet på det myke gresset. Himmelen blir mørkere, og skyene begynner å gjemme seg bort for natten.
Mimi og Echo lukker øynene mens stjernene begynner å tindre. Alt er stille og rolig i hagen. De to vennene ligger tett sammen under det milde månelyset. De sover trygt og godt i det myke gresset. Sssh, sov godt.