Dypt inne i den Hviskende Skogen bodde en ganske spesiell liten fyr. Han var tynn, kvikk og hadde den aller mykeste, sølvgrå pelsen du kan tenke deg. Navnet hans var Raccoon. Han gikk alltid med en skoggrønn hette over skuldrene og bar på en stav av eldgammel eik som glødet med et varmt, magisk lys. Vet du hva som var så spesielt med Raccoon? Selv om han var ung, var han veldig klok, og han kunne se ting som andre ikke så.
En morgen da Raccoon våknet, føltes skogen så tung og rar. Trærne hang med grenene, og de små vanndammene på stien så ut som grått blekk. Det var som om en stor, usynlig skygge hadde lagt seg over alt det grønne. Fuglene sang ikke en gang! Raccoon snuste i luften med den lille, sorte nesa sin. Sniff, sniff. Han merket det med en gang: Skogen var full av «klebrige» tanker. Vet du hvordan det føles når man er litt lei seg eller sur, og alt føles helt grått? Akkurat slik hadde dyrene i skogen det i dag.
Da Raccoon ruslet nedover stien, møtte han Brumle, en grevling som pleide å være veldig blid. Men i dag satt Brumle på en stein og så rett ned i bakken. Rundt hodet hans svevde det små, grå støvballer som lignet på ekle hybelkaniner. «Hva skjer, Brumle?» spurte Raccoon med den milde stemmen sin. «Jeg har mistet yndlingsnøtta mi,» mumlet Brumle. «Alt er dumt. Verden er bare grå og kjedelig.» Bum! Brumle sparket til en stein. De grå støvballene rundt ham ble enda større og klebrigere.
Raccoon forsøkte å lyse opp med staven sin, men det hjalp ikke. Det grå tåkelaget var for tykt. Han visste at han trengte en helt spesiell type magi for å jage bort dette mørket. Like etterpå hørte han et lite sukk fra toppen av en morken stubbe. Der satt Sulla, den lille ekornjenta. «Jeg føler meg så ensom,» sa Sulla med et lite pip. «Ingen vil leke, og himmelen er så trist.»
Raccoon så at Sulla også var omringet av de grå støvskyene. Han visste at hvis han ikke gjorde noe nå, kom hele den Hviskende Skogen til å sovne i et hav av triste tanker. Han rettet seg opp, holdt godt fast i eikestaven sin og sa: «Hør på meg, venner! Vi skal prøve noe magisk. Men jeg trenger deres hjelp. Kan dere finne én eneste liten ting dere er takknemlige for akkurat nå? Noe som er godt eller fint, uansett hvor lite det er?»
Brumle og Sulla så på hverandre. Det var vanskelig å tenke på noe fint når alt var så «blått». «Jeg ...» begynte Brumle nølende. «Jeg er glad for at mosen jeg sitter på er så silkemyk.» Tikk-takk! Raccoon banket staven sin i bakken. «Og jeg,» sa Sulla og smilte bittelitt, «jeg er takknemlig for at solen faktisk finnes bak skyene, og at den varmer meg på nesa.»
I det øyeblikket begynte staven til Raccoon å snurre! Svisj! Svisj! Han virvlet den rundt i sirkler over hodene deres. Og vet du hva som skjedde? Det var helt utrolig! De tunge, grå støvballene begynte å sprekke opp. Poff! Puf! Ut av det grå mørket fløy det plutselig hundrevis av strålende, fargerike sommerfugler!
De var røde, blå, gullfargede og glitrende. Hver eneste lille takknemlige tanke hadde forvandlet seg til en vinget skjønnhet. Flapp-flapp! Sommerfuglene fylte hele skogen med farger. Det grå blekket i vannet ble til krystallklart sølv, og trærne løftet på grenene sine igjen. Brumle glemte helt den tapte nøtta si fordi han ble så opptatt av å se på de dansende fargene. Sulla begynte å le, og plutselig følte hun seg ikke ensom lenger, for hun hadde jo både Raccoon og Brumle hos seg.
«Ser dere?» sa Raccoon og blunket med de lure amber-øynene sine. «Når vi ser etter det som er godt, forandrer vi fargen på hele verden.»
Raccoon rettet på den grønne hetta si, tok opp den lille vesken sin og vandret videre på de lette potene sine. Han visste at det alltid ville komme grå dager, men han visste også at så lenge man husker på å være takknemlig for en myk moseflekk eller en varm solstråle, kan man trylle frem de vakreste sommerfugler.
Og slik gikk det til at skogen ble badet i lys igjen, og alle dyrene sov godt den natten med fargerike drømmer. Og det ble akkurat slik det skulle være. Kanskje du også kan tenke på noe du er takknemlig for før du legger deg? Da vil kanskje dine tanker også bli til sommerfugler.