Det var en gang en veldig snill og veldig lodden hund som het Trixi. Hun hadde en pels som var svart som natten, hvit som snø og brun som en varm pepperkake. På brystet hadde hun en hvit stjerne, og rundt halsen hadde hun en liten bjelle av messing. Ting-eling! sa bjellen for hvert skritt hun tok. Ting-eling!
En solfylt ettermiddag sto Trixi midt i det høye, gylne gresset. Gresset var så høyt at det kilingen henne på magen. Sju-sju, hvisket gresset. Der så hun vennen sin! Det var en liten, gyllen sommerfugl som danset i luften. Sommerfuglen flakset med vingene – flapper-flapp – og landet nesten på Trixis våte, svarte snute. «Skal vi leke gjemsel?» spurte Trixi med de snille, brune øynene sine. Sommerfuglen fløy av gårde med et vink!
Trixi satte i gang. Hoppetusse-hopp! Hun løp gjennom enga med store, myke poter. Dunk-dunk-boing! sa det i bakken. Hvor var sommerfuglen? Var hun bak den store kløveren? Nei. Var hun under det store bladet hvor den lille marihøna sov? Trixi stakk snuta nedi gresset og snuste. Sniff-snuff-sniff. «Har du sett vennen min?» spurte Trixi. Marihøna bare rystet på hodet og sov videre. Trixi lette og lette, mens bjellen hennes sa et lavt og forsiktig ting-eling.
Solen begynte å bli trøtt. Himmelen ble farget som en søt fersken, og alt ble roligere. Trixi sto helt stille. Hun lyttet. Sjuuuuu, sa vinden i trærne. Og vet du hva som skjedde da? Plutselig kjente Trixi noe lett som et fjær på nesetippen sin. Boop! Der var hun! Sommerfuglen hadde landet rett på Trixis hvite stripe på nesa. De hadde funnet hverandre.
Nå var begge to veldig trøtte etter all lekingen. Trixi begynte å gå mot huset sitt, med sommerfuglen flaksende rolig ved siden av øret hennes. De fant den store, lune kurven som sto på den varme verandaen. Kurven var fylt med myke tepper som luktet sol og trygghet.
Trixi gikk rundt i sirkel tre ganger. Tramp, tramp, tramp. Så la hun seg ned med et stort, lykkelig sukk. Puh! Sommerfuglen slo seg til ro helt ytterst på kanten av kurven. Trixi lukket de tunge øyelokkene sine, og den lille bjellen ga fra seg et aller siste, bittelite ting. Verden ble helt stille. Hele enga sov, sommerfuglen sov, og den store, snille Trixi sov. Og slik endte dagen, helt perfekt, varm og god. Natta, Trixi. Natta, lille venn.