Se på Trixi. Hun er en stor, myk og varm hund. En ekte Berner sennenhund! Hun har pels som er sort som natt, hvit som snø og brun som en nystekt bolle. Ser du den lille hvite stjernen på brystet hennes? Det er her Trixi har alt hjertet sitt og all snillheten sin. Trixi lå og sov under et stort tre. Sola varmet, og halen hennes sa: svisj, svasj, svisj over det grønne gresset.
Plutselig skjedde det noe rart. Rundt halsen til Trixi hang en liten bjelle av gull. Ding-e-ling! sa bjellen. Ding-e-ling! Luften begynte å kile, og Trixi nyste. Atchoo!
Da hun åpnet de brune øynene sine, var verden helt ny. Borte var bilene. Borte var lydene fra byen. Nå luktet det bare frisk skog og bål. Kan du kjenne den gode lukten? Trixi reiste seg opp. Tramp, tramp, tramp sa de store labbene hennes i det myke gresset. Foran henne lekte barn i rare, gamle klær av ull. De hadde ingen iPader eller blinkende leker. De trillet på ringer av tre og sang: «Bro, bro brille!»
Trixi ville gjerne leke med! Hun løp bort til barna med de morsomme øyenbrynene sine hoppende opp og ned. Men Trixi er en stor hund. Da hun prøvde å fange en treleke, sa det: Bum! En liten bøtte veltet. Oisann! bjeffet Trixi lavt. Barna stoppet opp og så på den store, snille hunden. De glemte nesten å passe på den lille skogen sin. De tråkket på små blomster og glemte at trærne også vil være med på leken.
Trixi visste akkurat hva hun skulle gjøre. Hun gikk bort til det aller eldste treet i skogen. Det var en kjempegammel eik med rynkete bark. Trixi la de myke labbene sine rundt den tykke stammen. Hun ga treet en kjemperiktig god hundeklem! Hun lukket øynene og lyttet til bladene som hvisket: Sjhhh, sjhhh.
Barna stoppet og så på. «Ååå,» sa de. Kan man klemme et tre? Én etter én kom barna bort til Trixi. De la de små hendene sine på den grove barken. De kjente at treet var sterkt og lunt. Trixi logret så hardt at hele hunden ristet. Svisj, svasj! Nå var alle venner – barna, Trixi og skogen.
Ding-e-ling! sang bjellen igjen. Puff! Trixi var hjemme igjen i sin egen hage. Hun så på det store treet sitt og ga det en liten klem med snuten. Har du lyst til å klemme et tre i morgen, akkurat som Trixi? Det var godt, og det var snilt. Og slik gikk det til at alle lærte at et tre er en venn som trenger en klem. Slipp, slipp, og Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.